Kuleform - bruker vi for å beskrive en sopp der hatten er helt rund. Noen sopper har denne formen som ung, men de fleste vil utvide seg og bli flatere etterhvert som de vokser. Men, Røyksoppen for eksempel vil beholde kuleform hele livet.
Halvkule - mange matsopper har denne fasongen, spesielt som unge eksemplarer. Noen gode eksempler her er Kremler og Skrubb. Merk, vi har også sopper ikke er mat og som er giftige med denne fasongen.
Hvelvet - veldig vanlig og typisk form for mange sopper, spesielt sopper som vokser på strø og døde trær.
Flat - En god del sopper får denne fasongen når de er blitt godt modne.
Klokke - En fasong som skiller seg litt ut. I Nord-Norge er Blekksoppene et veldig godt eksempel på en sopp med denne fasongen.
Nedsenket - Vanlig for mange sopper når de har blitt godt modne, eller overmodne, men vi har også sopper som får denne fasongen tidligere og fortsatt er faste og fine, sånn som Traktsoppene våre
Trakt - Nedsenket eller trakt, det er ganske likt. Litt nedsenket, og tydelig traktform.
Trakt med papille - Vanlig å se på sopper med puklet- eller spisspuklet- form når de har blitt litt overmoden. En sopp vi finne ofte og som er lett å se denne formen på er Pepperrisken (eldre eksemplarer).
Navlet - Finnes bare på noen få sopparter, som Trompetsopp og Traktkantareller
Puklet - Ganske vanlig å finne, noen sopper har denne fasongen også som ung med flere sopper blir mer puklet med alderen. De kan gå fra å være hvelvet som ung, til puklet som gammel for eksempel.
Spiss-puklet - Ikke så vanlig, ihverfatt ikke på matsopper. Kan finnes på noen Musseronger men kanskje mest vanlig på Trevlesopper og Rødsporer. De sistnevnte er giftige sopper, men ofte veldig vakre å se på.
Kjegle - Formen finner vi ofte på veldig små sopper eller Vokssopper, sistnevnte kan også være litt større og ha fantastiske farger
Frie skiver betyr at skivene ikke vokser helt inntil stilken. Oft ser vi en mykt buet form på skivene opp mot hatten. Denne type skiver er vanlige for eksempel på Fluesoppene.
Utrandet betyr at skivene ikke vokser helt inntil stilken men i motsetning til de frie skivene har ikke utrandet denne myke buen. Mange sopper som vi ikke vil ha i kurven har denne type skiver, derfor er det lurt å lære seg
Nedløpende betyr at skivene sitter fast i, og vokser nedover stilken på soppen. De fleste soppene som har nedløpende skiver har også smale skiver som på illustrasjonen, men det finnes også unntak.
Tilvokste skiver betyr at skivene vokser inntil stilken
Olivenbrun vokssopp (Hygrophorus olivaceoalbus) vokser i granskoger. Den kommer ofte sent på sesongen og er lett å overse der den står ganske så anonymt nede i mosen.
Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) er en fremmed-art som har inntatt Nord-Norge med storm! Den har sannsynligvis kommet hit til oss med plantejord og hageprodukter. Den har blitt ganske vanlig og finnes nå i flere parker, på kirkegårder og i private hager. Den kan også spre seg til skog, eng og mark og utkonkurrere naturlige arter som vokser på...
Vokssopper er en samlebetegnelse på tre familer. Engvokssopper, Fagervokssopper og Skogvokssopper. I disse familiene finner vi flere arter, noen er giftige, noen er ikke matsopper og noen er riktig så gode matsopper. Felles for alle vokssoppene er tykke skiver og hvitt sporepulver.
Vi har mange ulike arter vokssopper i Nord-Norge og de fleste er ikke spiselige. Men Skarlagensvokssoppen (Hygrocybe Punicea) er et vakkert unntak. I tillegg finnes det et enkelt triks på å skille spiselig og ikke spiselig vokssopper fra hverandre.
