Kuleform - bruker vi for å beskrive en sopp der hatten er helt rund. Noen sopper har denne formen som ung, men de fleste vil utvide seg og bli flatere etterhvert som de vokser. Men, Røyksoppen for eksempel vil beholde kuleform hele livet.
Halvkule - mange matsopper har denne fasongen, spesielt som unge eksemplarer. Noen gode eksempler her er Kremler og Skrubb. Merk, vi har også sopper ikke er mat og som er giftige med denne fasongen.
Hvelvet - veldig vanlig og typisk form for mange sopper, spesielt sopper som vokser på strø og døde trær.
Flat - En god del sopper får denne fasongen når de er blitt godt modne.
Klokke - En fasong som skiller seg litt ut. I Nord-Norge er Blekksoppene et veldig godt eksempel på en sopp med denne fasongen.
Nedsenket - Vanlig for mange sopper når de har blitt godt modne, eller overmodne, men vi har også sopper som får denne fasongen tidligere og fortsatt er faste og fine, sånn som Traktsoppene våre
Trakt - Nedsenket eller trakt, det er ganske likt. Litt nedsenket, og tydelig traktform.
Trakt med papille - Vanlig å se på sopper med puklet- eller spisspuklet- form når de har blitt litt overmoden. En sopp vi finne ofte og som er lett å se denne formen på er Pepperrisken (eldre eksemplarer).
Navlet - Finnes bare på noen få sopparter, som Trompetsopp og Traktkantareller
Puklet - Ganske vanlig å finne, noen sopper har denne fasongen også som ung med flere sopper blir mer puklet med alderen. De kan gå fra å være hvelvet som ung, til puklet som gammel for eksempel.
Spiss-puklet - Ikke så vanlig, ihverfatt ikke på matsopper. Kan finnes på noen Musseronger men kanskje mest vanlig på Trevlesopper og Rødsporer. De sistnevnte er giftige sopper, men ofte veldig vakre å se på.
Kjegle - Formen finner vi ofte på veldig små sopper eller Vokssopper, sistnevnte kan også være litt større og ha fantastiske farger
Frie skiver betyr at skivene ikke vokser helt inntil stilken. Oft ser vi en mykt buet form på skivene opp mot hatten. Denne type skiver er vanlige for eksempel på Fluesoppene.
Utrandet betyr at skivene ikke vokser helt inntil stilken men i motsetning til de frie skivene har ikke utrandet denne myke buen. Mange sopper som vi ikke vil ha i kurven har denne type skiver, derfor er det lurt å lære seg
Nedløpende betyr at skivene sitter fast i, og vokser nedover stilken på soppen. De fleste soppene som har nedløpende skiver har også smale skiver som på illustrasjonen, men det finnes også unntak.
Tilvokste skiver betyr at skivene vokser inntil stilken
Furu (Pinus sylvestris) er det flotteste treet jeg vet om. Det har vært her i Nord-Norge i tusenvis av år og er viktig både for soppen, oss og hele det Nord-Norske økosystemet.
Gran (Picea) kom til Nord-Norge på tidlig 1900 tall og her har den slått rot og sprer seg. Jeg tenker at Gran, den har kommet for å bli en del av det arktiske økosystemet. Selv om den er en trussel mot enkelte arter er den også en nyttig ressurs som vi kan forvalte og bruke klokt.
Sleipsopp (Gomphidius glutinosus) er så søte å se på. Som navnet hentyder er hele soppen dekt med tykt slimlag. Dette slimlaget kan fjernes og da står vi igjen med en vakker liten matsopp i handa.
Det vitenskapelige navnet på denne slekten er Clitoybe og vi har rundt 50 arter av den i Norge. Om vi har alle her i Nord er jeg ikke helt sikker på enda. Men jeg vet at vi har flere av dem. Og flere av de artene vi har, ja, de er ekte små juveler når det kommer til lukt ....
