Vokssopper er en samlebetegnelse på tre familer. Engvokssopper, Fagervokssopper og Skogvokssopper. I disse familiene finner vi flere arter, noen er giftige, noen er ikke matsopper og noen er riktig så gode matsopper. Felles for alle vokssoppene er tykke skiver og hvitt sporepulver.
Vi har 16 forskjellige arter av Engvokksopp i Norge. Flere av disse også her i Nord-Norge. Felles for alle Engvokssopper er at de er små til mellomstore med hvite og brunlige farger. De har klebrig hatt, tykke skiver som oftest er nedløpende. Skivene vokser litt nedover på stilken. De liker seg i eng, gress, plen og hager og de er saprotrofer som betyr at de bryter ned strø og rester av kvist og kvast i bakken.
Den arten som vi bare kaller for Engvokssopp (Cuphophyllus pratensis) er den vi plukker og bruker til mat. Engvokssopp og Krittvokssopp er ganske tallrike og vi har en bærekraftig bestand dem. Ingen av engvokssoppene er kategorisert som giftige men noen arter er ekstra sjeldne og står på rødlista som sårbare og sterkt truet.
Små, skjøre Krittvokssopper finner vi ofte i plen og hager. De er ikke matsopper men vakre å se på.
Som navnet tilsier er fargervokssoppene en vakker gruppe, de har sterke og flotte farger. Vi har hvertfall 40 forskjellige arter, kun en som brukes til mat. De fleste artene er veldig små og spinkle, men det finnes også noen mellomstore arter, sånn som Skarlagenvokssopp og Gul kjeglevokssopp som du kan se bilde av her. De har tørr hatt som kan være glatt eller ha skjell. Fagervokssopper er som Engvokssoppen Saprotrofer og bryter ned kvist og kvast som ligger i jorden.
De fleste artene blir svart når vi tar på dem og ingen Fagervokssopper som svartner brukes til mat.
Skarlagenvokssopp (Hygrocybe punicea) er den eneste Fagervokssoppen som brukes til mat. Du kan lese mer om den på medlemssidene.
Gul kjeglevokssopp (Hygrocybe conica) er en vakker sopp som kan ha gul, orange eller blodrød farge. Den svartner raskt når du tar på den. Gul kjeglevokssopp er ikke en matsopp, den kan gi mage- tarmreaksjoner.
I denne vokssopp-familen finner vi de fleste matsoppene. Dette er middels store sopper med klebrig, litt slimete hatt. De har tykke skiver som vokser nedover stilken, i tillegg har noen arter spesiell og god lukt.
I motsetning til de to andre vokssoppfamilene som er saprotrofer så er skogvokssoppene mykorrhizasopper som betyr at de danner sopprot med trær og lever i symbiose med dem. Ulike arter vokser med ulike typer trær. De fleste matsoppene vokser kun sammen med Gran, men, her i Nord-Norge har noen funnet ut at Furu er like god. Som Sotvokssoppen, den aller beste skogvokssoppen jeg vet om.
Duftvokssopp (Hygrophorus agathosmus) lukter søt bittermandel og vokser bare i Granskog.
Olivenbruk vokssopp (Hygrophorus olivaceoalbus) kjenner vi igjen på den spesielle stilken, også denne trives sammen med Gran.
Sotvokssopp (Hygrophorus camarophyllus) er en liten luring som etter boka vokser sammen med Gran men her i Nord-Norge har den slått seg sammen med Furu.
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
På medlemssidene finner du utfyllende beskrivelse av hvor alle disse Vokssoppene vokser og hvordan du finner dem. Jeg deler kart på alle funn jeg har gjort. Tilberedning, oppskrifter og smak. Informasjon om forvekslingsarter, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Trompetsopper, spesielt Traktkantarellen vokser i enorme mengder "Sørpå". Her i Nord-Norge er de litt vanskeligere å finne, men de vokser her også, og i enkelte områder finner vi mange.
Einer (Uniperus communis) er den eneste arten fra Sypressfamilien som er viltvoksende i Nord-Norge
I Nord-Norge har vi vill Sibirgressløk. Det finnes flere typer gressøk, inkludert Hage-gressløken og alle kan brukes på samme måte.
Møt Ulvemelk en helt annen type sopp, en slimsopp. Den vokser på stubber av trær og går gjennom flere faser. I starten kan det se ut som det har kommet noe slim på stubben, senere utvikles disse små kulene som først er rosa og senere blir grå.
