Det er forholdsvis greit å lære Sjampinjonger (Agaricus) men visste du at vi har mer enn 50 forskjellige arter viltvoksende Sjampinjonger i Norge? Og her i Nord-Norge har vi noen arter som de ikke har "sørpå" og omvendt.
Det kan være skikkelig vrient å artsbestemme hvilken sjampinjong du står med i hånda. Heldigvis er alle sjampinjonger spiselige. Det finnes en sjampinjong som er giftig og den heter Giftsjampinjong. Den vokser kun i Oslo, i parkene inni byen. Det kan se ut som den er i spredning men det vil uansett ta mange ti-år før vi finner den her i Nord-Norge.
Når vi identifiserer sjampinjonger kategoriserer vi ikke til art men til grupper av sjampinjonger som har tydelige likhetstrekk. Her i Nord-Norge har ikke sjampinjongene "lest gruppekodene" og kommer med andre kjennetegn som ikke passer til Beitesjampinjong eller Åkersjampingjong, men noe midt i mellom, eller litt annerledes.
Hatt: Størrelsen på hatten varierer mellom de ulike gruppene. Blodsjampinjong og Beitesjampinjong er de minste med 4 til 10 cm i diameter. Åkersjampinjong er større med 7 til 15 cm, mens Kongesjampinjongen kan bli hele 10 til 20 cm.
Alle sjampinjonger starter med en nesten rund form som vi kaller halvkuleformet, senere blir de hvelvet til flat. Blodsjampinjongen kan få et svakt nedsunket midtparti.
Tekstur og farge varierer på de ville sjampinjongene. Noen er hvite akkurat som de finner i butikken mens andre er filtet med grå eller brune farger.
Beitesjampinjongen vil som hovedregel rødne når du tar på dem mens Åkersjampinjongen gulner. Her i Nord-Norge gjør de akkurat som de vil, og du finner sopper som både gulner og rødner om hverandre, eventuelt ingen av delene.
Skiver: Alle sjampinjonger har frie skiver ,Fargen er først hvit, men alltid med et svakt rosa/beige skjær. Senere blir de mer og mer rosa før de går over til å bli brun-lilla, og til slutt helt svart.
Stilk: 4-10 cm lang på Blod- og Beite-sjampinjonger og hele 10 til 20 cm på Kongesjampinjong. Alle sjampinjonger har ring men hvordan ringen ser ut varierer mellom gruppene. Stilken kan også rødne eller gulne. Den kraftigste rødningen ser vi på Blodsjampinjongen.
Sporepulver: Alle sjampinjonger har svart sporepulver
Lukt er også viktig når vi sanker sjampinjonger. De har en spesiell anis-aktig lukt, som den soppen vi finner i butikken.
Her ser vi en "typisk Nord-Norsk sjampinjong". Den både rødner og gulner svakt. Sannsynligvis en Beitesjampinjong fordi ringen er tynn og den løsnet lett. Hatten er litt flosset, ikke helt glatt. Stilken har ingen avsmalning mot basis men butt og kraftig og med litt gulskjær som kan minne om det vi finner hos Giftsjampinjongen. Ved skraping får vi ikke den typiske sitrongule fargen (som er spesifikt for Giftsjampinjong) og fargen inni stilken, helt nederst, var helt hvit (den er sitrongul hos giftsjampinjong).
Sjampinjonger kan forveksles med Fluesopper (Amanita), Narresjampinjong (Leucoagaricus leucothites) og Parasollsopper (Cholorphyllum, Macrolepiota, Lepiota) men det går helt fint å lære hvordan du skiller dem.
På medlemsidene kan du lese mer om sjampinjonger i Nord-Norge, bli tryggere på forvekslingsarter, se hvor jeg sanker og finner dem, jeg deler kart på alle funn og funnsteder, oppskrifter og masse mer.
Trompetsopper, spesielt Traktkantarellen vokser i enorme mengder "Sørpå". Her i Nord-Norge er de litt vanskeligere å finne, men de vokser her også, og i enkelte områder finner vi mange.
Einer (Uniperus communis) er den eneste arten fra Sypressfamilien som er viltvoksende i Nord-Norge
I Nord-Norge har vi vill Sibirgressløk. Det finnes flere typer gressøk, inkludert Hage-gressløken og alle kan brukes på samme måte.
Møt Ulvemelk en helt annen type sopp, en slimsopp. Den vokser på stubber av trær og går gjennom flere faser. I starten kan det se ut som det har kommet noe slim på stubben, senere utvikles disse små kulene som først er rosa og senere blir grå.
