Skrubbene (Leccinum) er den matsoppen vi har mest av her i Nord-Norge. Kan du skrubbene vil du aldri gå tomhendt fra en sopptur. Vi har 3 typer Skrubb i Nord-Norge og hvis du vil plukke sopp er det så fint å kunne dem.
Vi har 17 typer Skrubb i Norge, og de fleste av dem finnes også her i Nord-Norge. Vi deler Skrubbene inn i 3 grupper. Rødskrubb, Svartskrubb og Brunskrubber.
Rødskrubb og Svartskrubb er giftige som rå. Det er ikke alltid like enkelt å skille Svartskrubb fra Brunskrubb (som ikke er giftig som rå) derfor anbefaler jeg å steke alle Skrubb på middels til høy temperatur i minst 15 minutter.
Alle Skrubber er Mykorriza (symbiosesopper). Det betyr at de skaffer seg karbon og energi i samliv med trær. De utveksler næringsstoffer gjennom felles sopprot. De fleste skrubbene danner sopprot med Bjørk, og siden vi har Bjørk nesten overalt her i Nord har vi også Skrubb nesten over alt. Men det finnes også Skrubb som kan danne sopprot med andre trær som Osp, Selje, Furu og Gran.
Ulike typer Skrubb foretrekker forskjellig fauna. Brunskrubben finner vi oftest i lavlandet, den er ikke kresen på underlaget og finnes både i myr, plen, mose, lyng og eng. Rødskrubben liker seg godt litt høyere opp og finnes også på fjellet. Myrskrubben, som navnet tilsier liker seg på myr og den inngår i gruppen med Brunskrubber. Svartskrubben finner vi oftest i fuktig lyng og ikke alt for våt myr. Altså skrubb finner vi over alt!
Rødskrubben er veldig enkel å identifisere på den kraftige blåningen som kommer ett par minutter etter gjennomskjæring. Det finnes andre skrubb med blå flekker og som også kan blåne/rødne litt, men ingenting mot det vi ser på Rødskrubben.
Hatt: 5-25 cm i diameter, formen er halvkuleformet til hvelvet. Kan ha mange forskjellige farger, fra rødbrun, orange, til gråbrun, lys, mørk, ja nesten svart, noen har til og med rosa og grønnskjær. Rødskrubben er den største av skrubbene, den har i motsetning til de andre skrubbene overhengende hattehud. Rødskrubb og Svartskrubb har ofte veldig hard hatt mens Brunskrubbene er myke å ta på Særlig Myrskrubben er bløt og myk. Helt unge eksemplarer kan være faste, men de blir raskt myk og er aldri så hard som Rødskrubben. Eldre Rødskrubb blir også mykere med alderen.
Rørlag: Alle skrubber har rørlag og aldri skiver. Fargen på rørlaget er skittenhvitt til grått, noen kan få svakt rosa eller grønnskjær. Skrubbene har ganske tykt rørlag og det løsner lett fra hatten. Rørlaget er spiselig men personlig fjerner jeg det bestandig fordi det har en tendens til å bli slimete ved varmebehandling og det er ofte fluelarver i det (det er ikke farlig å spise larvene).
Stilk: 7-15 cm lang og 1-5 cm i diameter. Brun- og Svart-skrubber er spinklere enn Rødskrubben. Fargen på stilken er skittenhvit med små brunsvarte skjell. "Svarte nupper". Hvis soppen er helt ung kan nuppene være lyse og ikke vises så godt. Det finnes også flere varianter/arter av Brunskrubb hvor en av disse er Myrskrubben, den har lysere stilk og "nuppene" blir ikke sorte slik de gjør på de fleste skrubbene, men strukturen på stilken er som alle skrubber. Svartskrubben har grønnblå flekker nederst på stilken. Stilken er et av de beste kjennetegnene for å identifisere skrubb.
Sporepulver: Hvitt. På Skrubben er det vanskelig å se hvilken farge sporene har. Du kan ta en sporeprøve hvis du vil. Det gjør man enkelt ved å legge soppen på en lys overflate med sporene ned og la den ligge der noen timer. Når du løfter soppen igjen vil du se merker av sporene på papiret
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap, men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
På medlemssidene finner du egne sider for Rødskrubb, Brunskrubb og Svartskrubb mer utfyllende beskrivelser, bilder og illustrasjoner som hjelper deg å identifisere dem å skille de fra forvekslingsartene og hverandre. Tilberedning, oppskrifter og smak, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Olivenbrun vokssopp (Hygrophorus olivaceoalbus) vokser i granskoger. Den kommer ofte sent på sesongen og er lett å overse der den står ganske så anonymt nede i mosen.
Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) er en fremmed-art som har inntatt Nord-Norge med storm! Den har sannsynligvis kommet hit til oss med plantejord og hageprodukter. Den har blitt ganske vanlig og finnes nå i flere parker, på kirkegårder og i private hager. Den kan også spre seg til skog, eng og mark og utkonkurrere naturlige arter som vokser på...
Vokssopper er en samlebetegnelse på tre familer. Engvokssopper, Fagervokssopper og Skogvokssopper. I disse familiene finner vi flere arter, noen er giftige, noen er ikke matsopper og noen er riktig så gode matsopper. Felles for alle vokssoppene er tykke skiver og hvitt sporepulver.
Vi har mange ulike arter vokssopper i Nord-Norge og de fleste er ikke spiselige. Men Skarlagensvokssoppen (Hygrocybe Punicea) er et vakkert unntak. I tillegg finnes det et enkelt triks på å skille spiselig og ikke spiselig vokssopper fra hverandre.
