Vi har mer enn 50 forskjellige arter viltvoksende Sjampinjonger (Agaricus) i Norge. Her i Nord har vi noen arter som de ikke har "sørpå" og omvendt.
Det kan være skikkelig vrient å artsbestemme hvilken sjampinjong du står med i hånda. Heldigvis er alle sjampinjonger i Nord-Norge spiselige. Det finnes en sjampinjong som er giftig og den heter Giftsjampinjong. Den vokser kun i Oslo, i parkene inni byen. Det kan se ut som den er i spredning men det vil uansett ta mange ti-år før vi finner den her.
Når vi identifiserer sjampinjonger kategoriserer vi ikke til art men til grupper av sjampinjonger som har tydelige likhetstrekk. Her i Nord-Norge har ikke sjampinjongene "lest gruppekodene" og kommer med andre kjennetegn som ikke passer til Beitesjampinjong eller Åkersjampingjong, men noe midt i mellom, eller litt annerledes.
Hatt: Størrelsen på hatten varierer mellom de ulike gruppene. Blodsjampinjong og Beitesjampinjong er de minste med 4 til 10 cm i diameter. Åkersjampinjong er større med 7 til 15 cm, mens Kongesjampinjongen kan bli hele 10 til 20 cm.
Alle sjampinjonger starter med en nesten rund form som vi kaller halvkuleformet, senere blir de hvelvet til flat. Blodsjampinjongen kan få et svakt nedsunket midtparti.
Tekstur og farge på hatt varierer også. Blodsjampinjong er gråhvite med brune skjell (mønster). Beitesjampinjongen er også finskjellet i hattestrukturen men den er helt hvit. Kongesjampinjongen er mer halmgul med lysebrune skjell og Åkersjampinjongen er glatt og hvit men blir gulaktig ved berøring.
Beitesjampinjongen vil som hovedregel rødne når du tar på dem mens Åkersjampinjongen gulner. Her i Nord-Norge gjør de akkurat som de vil, og du finner sopper som både gulner og rødner om hverandre, eventuelt ingen av delene.
Skiver: Alle sjampinjonger har frie skiver (de sitter ikke fast i stilken) ,Fargen er først hvit, men alltid med et svakt rosa/beige skjær. Senere blir de mer og mer rosa før de går over til å bli brun-lilla, og til slutt helt svart.
Stilk: 4-10 cm lang på Blod- og Beite-sjampinjonger. 7 til 15 cm lang på Åkersjampinjong og 10 til 20 cm på Kongesjampinjong. Tykkelsen på stilken er omtrent 1 cm på Blod- og Beite-sjampinjonger. Åkersjampinjong kan bli enda tykkere og det samme gjelder for Kongesjampinjongen.
Alle sjampinjonger har ring men hvordan ringen ser ut varierer mellom gruppene. Beitesjampinjongen har en tynn ring som lett løsner og faller ned på stilken. Åkersjampinjongen har kraftig og tykk ring med mønster som et traktorhjul som kan sees fra undersiden. Kongesjampinjongen har stor ring som henger langt nedover stilken.
Stilken kan også rødne eller gulne. Den kraftigste rødningen ser vi på Blodsjampinjongen. Den rødner kraftig og ganske raskt etter at du har skjært i den. (Derav navnet) Beitesjampinjong smalner ofte mot basis (altså ikke alltid og ikke alle eksemplarer) mens Blodsjampinjongen oftest blir tykkere nederst.
Sporepulver: Alle sjampinjonger har svart sporepulver
Lukt er også viktig når vi sanker sjampinjonger. De har en spesiell anis-aktig lukt, som den soppen vi finner i butikken.
Her ser vi en "typisk Nord-Norsk sjampinjong". Den både rødner og gulner svakt. Sannsynligvis en Beitesjampinjong fordi ringen er tynn og den løsnet lett. Hatten er litt flosset, ikke helt glatt. Stilken har ingen avsmalning mot basis men butt og kraftig og med litt gulskjær som kan minne om det vi finner hos Giftsjampinjongen. Ved skraping får vi ikke den typiske sitrongule fargen (som er spesifikt for Giftsjampinjong) og fargen inni stilken, helt nederst, var helt hvit (den er sitrongul hos giftsjampinjong).
Sjampinjonger kan forveksles med Fluesopper (Amanita), Narresjampinjong (Leucoagaricus leucothites) og Parasollsopper (Cholorphyllum, Macrolepiota, Lepiota) men det går helt fint å lære hvordan du skiller dem.
Det enkleste og sikreste kjennetegnet er å sjekke fargen på sporepulveret. Alle Sjampinjonger har svart sporepulver og alle Fluesopper og Parasollsopper har hvitt sporepulver. Sporepulver sjekker du vet å legge soppen med skivene ned på et hvitt papir. La den ligge ett par timer, løft så soppen av papiret og se hvilken farge soppavtrykket har. Hvis det ikke er svart, så er det ikke sjampinjong.
Hos Artsdatabanken kan du se flere funnsteder. Den beste tiden å finne og plukke Sjampinjonger er August og tidlig September.
Blodsjampinjong vokser i Barskog, spesielt gamle Granskoger hvor det er masse nåler på bakken. Du finner de oftest helt inntil stammen på trærne.
Beitesjampinjong vokser oftest i gress, eng, plen, åpen mark, spesielt hvis det går husdyr der.
Kongesjampinjong vokser både i skog og park, helst der det er bartrær som Gran og Furu
Åkersjampinjong vokser oftest i hager og parker, åpne lysninger og på gress
Men, dette er hovedgrupperingene og som nevnt først i artikkelen har vi mer enn 50 arter sjampinjonger i Norge så du kan finne arter andre steder også. Felles for alle Sjampinjongene er at de er Saprotrofer som bryter ned kvist og kvast, kompost, ikke nødvendigvis bare fra trær.
Jeg har funnet Sjampinjong:
1. I Granskogen (i maurtua) i Håkvikdalen sør for Narvik
2. Under Rombaksbrua utenfor Narvik i gresset ved parkeringsplassen
3. I Granskogen på Veggen utenfor Bjerkvik i Narvik kommune
4. I Granskogen i Straumsbukta utenfor Tromsø
5. Under en gran like utenfor Lullefjell nasjonalpark i Skibotn
Alle ville sjampinjonger kan brukes på akkurat samme måte og med samme oppskrift som de vi kjøper på butikken. De forskjellige artene Sjampinjong kan ha litt ulik smak men ville Sjampinjonger har ofte mer og bedre smak enn de vi får på butikken. Er det ikke alltid sånn med det vi plukker selv?
Jeg har plukket og spist Blodsjampinjong, Beitesjampinjong og Åkersjampinjong og jeg syns de er kjempegode alle sammen. Kongesjampinjong har jeg ikke funnet og testet enda, men jeg har hørt at den ikke er like god som de mindre artene.
Du kan tørke, forvelle og fryse, sylte og bruke Sjampinjong i kraft og soya. Jeg har testet tørking og brukt fersk Sjampinjong i kraft og begge deler fungerte ypperlig.
Trompetsopper, spesielt Traktkantarellen vokser i enorme mengder "Sørpå". Her i Nord-Norge er de litt vanskeligere å finne, men de vokser her også, og i enkelte områder finner vi mange.
Einer (Uniperus communis) er den eneste arten fra Sypressfamilien som er viltvoksende i Nord-Norge
I Nord-Norge har vi vill Sibirgressløk. Det finnes flere typer gressøk, inkludert Hage-gressløken og alle kan brukes på samme måte.
Møt Ulvemelk en helt annen type sopp, en slimsopp. Den vokser på stubber av trær og går gjennom flere faser. I starten kan det se ut som det har kommet noe slim på stubben, senere utvikles disse små kulene som først er rosa og senere blir grå.
