Vintersopp - Flammulina velutipes

01.02.2025
Tenk at vi kan plukke sopp midt på Vinteren. Hvor kult er ikke det?  Vintersopp er helt trygt å spise hvis du vet hvordan du identifiserer og tilbereder den selvsagt. La oss ta en nærmere titt på den her

Vintersopp vokser i knipper på døde trær og stubber fra sen høst til tidlig vår. Vi finner den ofte i Januar og Februar. Det er en fin nybegynnersopp fordi den vokser når de andre soppene sover. Du kan også finne den på høsten men vær oppmerksom på at da finnes det noen luringer som kan ligne, for eksempel Flatklokkehatten (Galerina marginata), og den er svært giftig.

Kjennetegn på Vintersopp:

Hatt: 2 til 6 cm i diameter så dette er en ganske liten sopp. Den er lett hvelvet til flat og har en orange, gulbrun-aktig farge. Ofte (men ikke alltid) fuktig og glinsende hvis det er varmegrader i luften og tørr hvis det er kuldegrader.

Skivene er avrundet, litt lysere i fargen enn hatten, gulaktig farge.

Stilk: 4 til 8 cm lang og ganske smal, mindre enn 1 cm i diameter. Stilken er fløyelsaktig og mørkebrun men øverst mot hatten har den et område som er gul-orange. 

Sporepulver: Hvitt. På unge sopper kan det være vanskelig å se hvilken farge sporene har. På eldre eksemplarer kan man noen ganger se merker etter hvitt støv på kvister og andre sopper som vokser under. Det anbefales uansett å ta en sporeprøve. Det gjør man enkelt ved å legge soppen på en mørk overflate med skivene ned og la den ligge der noen timer. Vanlig gråpapir fungerer bra. Når du løfter soppen igjen vil du se merker av sporene på papiret. 

OBS! Denne siden er laget for inpirasjon og kunnskapsdeling. Jeg beskriver generelle kjennetegn for arten og de individene jeg selv har plukket og fotografert. Du må IKKE bruke denne siden til å artsbestemme de soppene du selv plukker og så bare spise dem. Vær snill å få en lokal Soppsakkyndig til å se på de. Hvis du er her i nærheten, ta kontakt med meg, jeg hjelper deg gjerne.

Vintersopp vokser mange steder i Nord-Norge. På medlemssidene finner du bilder av flere eksemplarer. Utfyllende beskrivelse av hvor de vokser og hvordan du finner dem. Tilberedning, oppskrifter og smak. Informasjon om forvekslingsarter, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?

Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.

Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.

Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært...

Det meste jeg sanker og samler finner jeg ute i skogen, men jeg har også en liten hageflekk som jeg eksperimenterer og dyrker på. Visjonen er en blanding av vill og tam. Jeg ønsker å ta vare på Rips og Rabarbra som er 100 år gamle og har "forvillet" seg rundt hele området her samtidig som jeg prøver å lage...

Jeg tror på deling som en "vinn-vinn" strategi. Når vi plukker sopp i kurven å går rundt med den i skogen er vi med på å spre sporene til soppen. Slik kan kantarellen finne nye steder å vokse på, og vi får enda mer sopp å plukke.
Bjørkemusserong (Tricholoma fulvum) er en god matsopp som vi kan finne i mengder her i Nord-Norge.