Vi kan dele Konglehattene inn i 2 hovedgrupper. De som vokser på Grankongler og de som vokser på Furukongler. Og så har vi forskjellige typer Gran og Furu og da får vi variasjoner og flere arter.
Konglehatter kan vi plukke tidlig på våren, i mai, men de kan også komme en gang til i september. I mai er det ikke så mange forvekslingarter (med noen har vi) men hvis du plukker i September er det flere andre småsopper som kan ligne.
Grankonglehatt (Strobilurus esculentus) vokser tidlig på våren så snart snøen og tela i bakken er på retrett. I Nord-Norge er den beste tiden å lete etter den er i Mai. Den kan gjerne komme tidligere på Helgeland og litt senere i Nord Troms og Finnmark.
Grankonglehatten kan komme i store mengder men det er ikke lett å få øye på dem likevel. Vær også oppmerksom på at den kan forveksles med andre små sopper. Tidlig i mai er det ikke så mange sopper i skogen men en av forvekslingsartene er en liten Luthette, den kan vi fint skille på utseende og ikke minst lukten.
Selv om Grankonglehatten er en tidlig vårsopp hender det at soppene stikker hodet frem på andre tider av sesongen også, og senere er det flere små forvekslingsarter å være oppmerksom på.
Konglehatter kan komme tidlig, med en gang snøen smelter, ja til og med litt før.
Douglas grankonglehatten (Strobilurus trullisatus eller lignitilis). Det finnes faktisk to forskjellige arter men de kan kun skilles med mikroskopering. De vokser begge på Douglas gran men trullisatus kan også vokse på Furu.
Denne soppen har jeg funnet i September i Vesterålen i Douglas Gran skog.
Alle Konglehatter er små (1-3 cm i diameter på hatten) men dette er kanskje den aller minste?
På YouTube kanalen min kan du se en liten videosnutt om sanking av Grankonglehatt og hva jeg møtte på i skogen. Følg kanalen min, del og lik, det setter jeg kjempestor pris på. Tusen takk <3
Furukonglehatt kan forveksles med Bitter konglehatt (kalles Sommerkonglehatt i Danmark) (Strobilurus tenacellus) og selv om den ikke er giftig så er den bitter i smaken. Skal vi være helt sikker på å skille mellom disse to må vi bruke mikroskop, eller smake. Bitter konglehatt vokser ikke på grankongler.
Det er ikke farlig å smake på Konglehatter, men da bør du være sikker på at du ikke forveksler den med andre små sopper først. Og etter å ha sanket og spist litt Konglehatter både fra Gran- og Furu- kongler vil jeg si at de soppene som vokser på Furukongler har litt rikere og bedre smak.
Furukonglehatt er litt mer rød, reverød i farge på stilk og hatt.
Å skille Grankonglehatt fra Furukonglehatt er heller ingen lett sak. På bildet over ser du begge artene. Til venstre Furukonglehatt og til høyre Grankonglehatt, ser du forskjell? Og for å gjøre det hele enda litt mer infløkt, så kan visst Grankonglehatten også vokse på Furukongler. Så hva vi egentlig har her er ikke så lett å si, fordi det var en Granskog ikke så langt unna funnsted.
På medlemsidene mine kan du lese mer om Konglehatter, både Gran og Furu, se kart på funnsteder og litt til. Jeg dokumenterer og deler alle funn.
Kilder: Norges sopp og nyttevekstforbund, Trøndelag sankeri , Mushroom expert, og Dansk svampeatlas.
Ulike kilder kan noen ganger gi forskjellige opplysninger. Når det gjelder klassifisering av spiselighet forholder jeg meg utelukkende til Normlisten som utarbeides av Norske fagpersoner for Norges sopp og nyttevekstforening. Denne revideres årlig.
Jeg tror på deling som en "vinn-vinn" strategi. Når vi plukker sopp i kurven å går rundt med den i skogen er vi med på å spre sporene til soppen. Slik kan kantarellen finne nye steder å vokse på, og vi får enda mer sopp å plukke.
Bjørkemusserong (Tricholoma fulvum) er en god matsopp som vi kan finne i mengder her i Nord-Norge.
Risker, Kremler og Skrubb er de mest tallrike og vanlige matsoppene i Nord. Risker har som hovedregel hvit melkesaft og både Risker og Kremler har runde fibre i stilken som gjør at den smuldrer hvis du river i den.
