Douglas grankonglehatten (Strobilurus trullisatus eller lignitilis). Det finnes faktisk to forskjellige arter men de kan kun skilles med mikroskopering. De vokser begge på Douglas gran men trullisatus kan også vokse på Furu.
Denne soppen har jeg funnet i September i Vesterålen i Douglas Gran skog.
Alle Konglehatter er små (1-3 cm i diameter på hatten) men dette er kanskje den aller minste?
Hatt: Størrelse fra 1 til 3 cm i diameter er det vanlige, noen kan være mindre og noen kan bli "kjempestore". De største jeg har funnet har vært på 5 cm i diameter. Hatten er brun. Fargen kan variere, noen kan være ganske mørk brun mens andre har vært utsatt for litt vær og vind og får en mer utvasket farge. Fargen kan også påvirkes hvis soppen har vokst opp under et blad eller en kvist.
De fleste Grankonglehattene har også en en liten "nupp", vorte midt på hatten. Formen på hatten er hvelvet.
Skiver: Tette hvite skiver. Hvis soppen blir tørr eller gammel kan fargen bli mer gulbrun.
Sporepulver: Hvitt
Stilk: Stilken er et viktig kjennetegn. Den er tynn og lang, seig og sterk. Øverst mot hatten er stilken helt hvit mens den blir mer gul til gulbrun nedover.
På våren har vi ikke så mange sopp i skogen. Men vi har Konglehatter og Hettesopper (Mycena). Luthette. Selv om det finnes mange arter Mycena er de fleste som kommer om våren lett å identifisere.
Hatten på Luthette er mer klokkeformet, ikke så bred som hos Konglehattene.
Stilken på Luthette er Metallisk, glinsende og gråaktig. Grankonglehatten er hvit øverst og gul til gulbrun nedover mens Luthette har samme farge på stilken fra topp til bunn,
Og sist men ikke minst. Luthette lukter ekkelt.
Grankonglehatter kan komme tidlig, med en gang snøen smelter, ja til og med litt før.
Grankonglehatt finnes i alle Granskoger som har fått vokst en stund slik at de har produsert som kongler som har falt på bakken. Konglene må også være noen år gamle slik at de har fått litt mose, kvist og kvast og jord over seg.
De beste Granskogene å lete i er litt fuktige skoger med tykk mose, men da er de jo enda vanskeligere å få øye på.
Den beste tiden å lete etter Grankonglehatt er i Mai. Den kan komme litt før, i April, på Helgeland og så sent som i Juni i Finnmark.
Dette varierer selvsagt med været, noen ganger er våren tidlig, andre ganger sen.
Grankonglehatt kan også komme en gang til, i September. Men da er det ikke like mange Konglehatter og det er flere andre små sopper og forveksle den med. Jeg anbefaler derfor å sanke på våren.
Grankonglehatt kan visst også vokse på Furukongler. Furukonglehatt og Grankonglehatt er svært like, men så kan det jo også være at det ikke er en Furukonglehatt men en forvillet Grankonglehatt.
På YouTube kanalen min kan du se en liten videosnutt om sanking av Grankonglehatt og hva jeg møtte på i skogen. Følg kanalen min, del og lik, det setter jeg kjempestor pris på. Tusen takk <3
Grankonglehatter er en liten delikat sak og jeg ser ofte at sylting anbefales. Det er en spinkel, liten sopp som er enkel å sylte. Du kan legge ferske, rene sopp i steriliserte sylteglass og helle lake rett over. Sett på lokk vent til temperaturen går ned. Lokket skal nå sitte fast på grunn av vakuumet. Så lenge glassene er hermetisk lukket kan de holde seg i årevis i skapet.
Som nesten alle sopper kan Grankonglehatt både stekes, syltes, forvelles og fryses, tørkes og brukes til kraft og soya. Den er ikke veldig godt egnet til kraft og soya men det er bare fordi den er så liten. Du bør ha noen kilo sopp for å lage soya og å plukke kilosvis med Grankonglehatt er ikke så lett.
Grankonglehatt holder formen godt med steking og ser lekker ut som garnityr. Smaken er mildt og behagelig og holder seg også godt med tørking (selv om soppen blir sprø og knuses lett da).
Kilder: Norges sopp og nyttevekstforbund, Trøndelag sankeri , Mushroom expert, og Dansk svampeatlas.
Ulike kilder kan noen ganger gi forskjellige opplysninger. Når det gjelder klassifisering av spiselighet forholder jeg meg utelukkende til Normlisten som utarbeides av Norske fagpersoner for Norges sopp og nyttevekstforening. Denne revideres årlig.
Jeg tror på deling som en "vinn-vinn" strategi. Når vi plukker sopp i kurven å går rundt med den i skogen er vi med på å spre sporene til soppen. Slik kan kantarellen finne nye steder å vokse på, og vi får enda mer sopp å plukke.
Bjørkemusserong (Tricholoma fulvum) er en god matsopp som vi kan finne i mengder her i Nord-Norge.
Risker, Kremler og Skrubb er de mest tallrike og vanlige matsoppene i Nord. Risker har som hovedregel hvit melkesaft og både Risker og Kremler har runde fibre i stilken som gjør at den smuldrer hvis du river i den.
