Fluesopper (Amanita) er en fascinerende og spennende gruppe. Her finner vi både de giftigste og noen av de beste matsoppene våre. Smak er selvsagt subjektivt men Rødnende fluesopp og Gul kamfluesopp er manges farvoritter. Her i Nord-Norge har vi flere av fluesoppene, inkludert disse to, men vi har færre arter som er giftige. Hvit fluesopp (Amanita virosa) som er dødelig giftig, finnes her Nordpå, men den er relativt sjelden.
Fluesopper kommer i mange farger og fasonger, felles for dem alle er hvite skiver og knoll med slire, men så kommer variasjonene. Noen rødmer og skifter farge når vi tar på dem, noen svartner, noen er spinkle og noen er kraftige. Noen er fargesterke, røde, grønne, gule og noen er blasse og bleke. Noen har ring og noen er uten. Noen er gode matsopper, og noen er dødelig giftige. Hvor vanskelig er det egentlig å lære seg disse?
Når det gjelder fluesopper til mat vil jeg si at du kan starte med to ting. Enten er de ringløse og har tydelige slirer eller så har de ring og rødmer. Og så er det veldig praktisk å starte i Nord-Norge, her har vi flere fluesopper som kan spises, og færre som er giftige.
Når vi skal identifisere fluesopper er det viktig å se på hele soppen. Vi trenger derfor å være nøye med å få med hele knollen og sliren, denne er varierer mye mellom de ulike artene og er i noen tilfeller den eneste måten vi kan gjøre en sikker identifikasjon. Enkelte fluesopper, som Svartring fluesoppen har en knoll som både går dypt og bredt, derfor må vi ofte grave litt for å få den med.
Alle fluesopper er Mykorriza (symbiosesopper). Det betyr at de skaffer seg karbon og energi i samliv med trær. De utveksler næringsstoffer gjennom felles sopprot. Ulike fluesopper foretrekker ulike trær. Noen er veldig kresne og vil kun vokse sammen med en type tre, mens andre kan danne sopprot med mange ulike treslag. Grønn fluesopp (Amanita phalloides) for eksempel vokser kun sammen med eik, bøk og hassel og siden vi ikke har disse treslagene i Nord-Norge har vi heller ikke Grønn fluesopp i Nord-Norge.
OBS! Denne siden er laget for inpirasjon og kunnskapsdeling. Jeg beskriver generelle kjennetegn for arten og de individene jeg selv har plukket og fotografert. Du må IKKE bruke denne siden til å artsbestemme de soppene du selv plukker og så bare spise dem. Vær snill å få en Soppsakkyndig til å se på de.
Siden fluesopper varierer mye i form og fasong også fra ung til gammel kan de forveksles med en rekke sopper. Vær spesielt oppmerksom på forveksling med Kremler, Sjampinjonger, Parasollsopper og Røyksopper her i Nord-Norge.
Kilder: Denne siden er bygd på egne observasjoner og kunnskap men jeg har kontrollert og sjekket alt innhold opp mot Normlisten for 2025 og Pensum for soppsakkyndig hos Norges Sopp og Nyttevekstforbund.
Når du lærer deg om sopp er det alltid viktig å sjekke kilder og årstall. Vi har et godt forskningsmilø på sopp i Norge og Normlisten og Pensum for soppsakkyndig oppdateres hvert år.
På medlemssidene finner du egne sider for de fluesoppene vi bruker til mat, Rødnende fluesopp og Kamfluesopper. Der finner du også utfyllende beskrivelse av hvordan du identifisere dem og skiller de fra forvekslingsartene, hvor de vokser og hvordan du finner dem. Jeg deler kart på alle funn jeg har gjort. Tilberedning, oppskrifter og smak, og enda litt mer . Jeg jobber med å utvikle dette konseptet og tar gjerne imot innspill og ønsker fra medlemmer. Hva ønsker du deg?
Trompetsopper, spesielt Traktkantarellen vokser i enorme mengder "Sørpå". Her i Nord-Norge er de litt vanskeligere å finne, men de vokser her også, og i enkelte områder finner vi mange.
Einer (Uniperus communis) er den eneste arten fra Sypressfamilien som er viltvoksende i Nord-Norge
I Nord-Norge har vi vill Sibirgressløk. Det finnes flere typer gressøk, inkludert Hage-gressløken og alle kan brukes på samme måte.
Møt Ulvemelk en helt annen type sopp, en slimsopp. Den vokser på stubber av trær og går gjennom flere faser. I starten kan det se ut som det har kommet noe slim på stubben, senere utvikles disse små kulene som først er rosa og senere blir grå.
